Nye kurs våren 2017

2. februar  2017 starter en ny kursrekke for skoleledere og lærere i Akershus fylkeskommune. I denne  runden er det lærerei  norsk, samfunnsfag, engelsk og kroppsøving som kurses i OneNote og andre verktøy for god bruk av IKT i klasserommet. Ønsker du lignende opplæring til din skole? Ta kontakt med Nyweb eller direkte med epedagog.no.

Travel høst på kursfronten

Denne høsten har jeg hatt flere kjekke og utfordrende kursoppdrag, blant annet gjennomfører jeg 22. November siste kursdag av 4 for Akershus fylkeskommune. 70 lærere og 30 skoleledere har vært innom mange emner innenfor pedagogisk bruk av IKT. Disse kursene skjer i samarbeid med Nyweb og tilbakemeldingene på både form og innhold har vært gode.

Ta kontakt hvis du og ønsker å utvikle din skole.

img_0176 Continue reading Travel høst på kursfronten

Teknostress

I en artikkel på forskning.no skrives det om medarbeideres teknostress. Noe som kan oppstå både når kunnskapene er for lave og når utstyr og programvare ikke virker. Gi dine medarbeidere et kurs i pedagogisk bruk av IKT for å senke skuldrene, unngå stress og komme i gang med god pedagogisk bruk av IKT. Les mer om kurs jeg tilbyr på kurssiden og ta kontakt for en uforpliktende prat og et tilbud på kurs for din. organisasjon.

Bedre læring?

 

 

calvin_and_hobbes_rote_learning

Når kunnskapsministeren uttaler seg som følgende Ingenting tyder på at auka bruk av IKT i seg sjølv gjev betre læring, og samtidig tar et oppgjør med oss digitale entusiaster så trør han i opptrødd myr, for å bruke et egetkomponert uttrykk. Mange har skrevet om dette tidligere, men det sentrale sett fra mitt ståsted er begrepet bedre læring. Hva er det som skal bli bedre? Skal man lære flere fakta raskere, bli flinkere til å skrive faktasetninger om Belgia? 250 ord om sosialisering kan økes til 500 når man bruker tekstbehandling, akkurat som om tekstbehandling er en sentral digital ferdighet.

Når man ikke er fornøyd så er det fort gjort å skylde på systemet. Et system med tradisjonell eksamen, læreplaner som sminkes med nye begreper, men stort sett inneholder de samme målene. Et norskfag som i all hovedsak er et litteratur- og språkhistoriefag. Da kan man lage så mange tidslinjer man vil, animere Aasen inn og ut av norske bygder – men bedre læring til en tradisjonell eksamen, neppe.

Mine elever har i det siste tolket modernistiske dikt, det kunne vi gjort ved at de skrev, men denne gangen har de laget film. Illustrert tekstene med bilder, lest inn egne kommentarer. Gjort skjermopptak der de viser det de ellers bare ville ha skrevet om. Kanskje gir dette bedre læring, det vet jeg ikke helt ennå – hvis læring er noe som måles på en 5-timers skriftlig eksamen, tvilsomt. Men det har ihvertfall gitt motiverte elever, godt samarbeid og mye kunnskapsdeling. Sentrale ferdigheter som de trenger – så kanskje det har skjedd bedre læring likevel?

I morgen skal vi i gang med språkreformene på 1900-tallet  – det er utvilsomt utfordrende å være en digital optimist.

Onenote i norskfaget

Jeg har i løpet av dette året testet ut onenote som verktøy i norskfaget. Uttestingen min har hovedsaklig bestått av 2 deler. Jeg har brukt onenote som min primære kommunikasjonskanal mot mine elever på vg3 og elevene har brukt onenote som oppgavebok og notatverktøy.

Først litt om mine erfaringer med å bruke onenote som et lærerverktøy i faget. Tidligere har jeg publisert det meste av fagstoffet i Itslearning og supplert dette med en egen norskwiki og ulike emnespesifikke nettsider (musikkvideo, filmanalyse). De emnespesifikke nettsidene har  blitt brukt i år også, men alt som ellers har blitt publisert i Itslearning har blitt samlet i en onenotebok. Elevene har lesetilgang til denne via link i Itslearning.

Etter noen måneders bruk mener jeg tydelig at onenoteboken er lettere å organisere enn en filstruktur i Itslearning. Den gir både meg og elevene en bedre oversikt over det fagstoffet som er lagt ut. Layouten er ryddigere og mer innbydende. En tydelig ulempe er at elevene ikke varsles på noen måte når det publisereres nytt materiale. En annen ulempe er ulikheten mellom versjonene for OSX og windows. Som hovedsaklig macbruker er det en del jeg ikke kan legge ut i onenote nå, f.eks video. En embedmulighet her hadde vært gull verdt. Satser på at det kommer i nye versjoner.

Elevene deler sine notatbøker med meg via arbeidsmapper i Itslearning. dette gir meg god oversikt over deres arbeid og fungerer både som en kontroll og som en god mulighet for veiledning underveis. Har blant annet vist seg som et nyttig verktøy i forbindelse med fagsamtaler. Da har det vært lett å få en oversikt over elevenes arbeid, både innsats og faglig nivå.

De fleste elevene uttrykker at de er fornøyde med verktøyet. Et godt mål på dette kan være at flere av dem har tatt onenote i bruk som notatverktøy i alle sine fag, og fag der læreren ikke bruker det selv. De har bedre oversikt over eget arbeid og mange av de har og samlet det fagstoffet jeg har lagt ut i mine onenotebok i sin norskonenote. Dette gir de blant annet et godt vertøy både i repetisjonsarbeidet utover våren og i forbindelse med både skriftlig og muntlig eksamen.

Det har vært noen problemer knyttet til pålogging. Ikke alle elever er like flinke til å huske passord osv, og noen har hatt problemer knyttet til flere windowskontoer osv. Til neste år satser jeg på at alle elevene skal bruke sin skolekonto for å logge på onenote. Det vil gjøre det lettere for meg å administrere brukere. Enda enklere kan det bli hvis jeg tar i bruk Onenoteclassbookcreator. Den skal testes ut mer fremover – kommer tilbake til denne ved en senere anledning.

Ønsker du å komme i gang med onenote i klassen din? Ta gjerne kontakt for erfaringsdeling og spørsmål.